Dette er de fem mest dødelige klimaendringene

Møter og forhandlinger mellom utslippskjemper og mindre initiativtakere er allerede godt i gang forut for klimatoppmøtet i København i desember.

FN-konferansen i København tar sikte på å produsere en ny, ambisiøs avtale for å bremse den globale oppvarmingen.

Les mer: Utslippskjempene møtes i Washington

Les også: – Vi har begrenset uenighetene

De verste fremtidsutsiktene

Erik Kolstad og Øyvind Paasche er forskere ved Bjerknessenteret for klimaforskning, og har nylig sammen gitt ut boka «Hva er klima?».

De har oppsummert sine verste fremtidsutsikter dersom politikere og verdens befolkning ikke når fram med konkrete mål for å begrense oppvarmingen av kloden.

1. Akselerering av oppvarmingen

Etter hvert som jorda blir varmere, er det en reell mulighet for at karbonsyklusen endrer karakter. Denne forrykningen kan komme til å akselerere den allerede pågående oppvarmingen.

Kolstad og Paasche vil nevne spesielt tre aspekter ved akkurat dette:

– Dersom permafrosten - spesielt tundraen i Sibir - fortsetter å smelte med dagens tempo, vil dette kunne føre til at store mengder magasinert karbon i form av metan (CH4) og karbondioksid (CO2) frigjøres i løpet av kort tid;

Dersom oppvarmingen av havet vedlikeholdes og varmen trenger et godt stykke ned under overflaten, er det fare for at de såkalte metanklatratene (gassbobler, journ.anm.) «smelter» og dermed frigjør CH4 som kan stige til overflaten og videre opp i atmosfæren hvor den fungerer som en svært effektiv drivhusgass, og er mye mer virkningsfull enn CO2.

– Det tredje aspektet ved dette er at det finnes studier som antyder at havet allerede har redusert opptaket av CO2, det er med andre ord i ferd med å bli mettet.

Den umiddelbare konsekvensen av dette, ifølge forskerne, er at konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren øker mye raskere enn tidligere antatt, nettopp fordi havet tar opp mindre CO2 enn før.

Kolstad og Paasche legger imidlertid til at disse scenarioene er «indirekte», i og med at de vil føre til en raskere og mer omfattende oppvarming enn hva for eksempel FNs klimapanel antyder.

– Per dags dato er det uansett stor usikkerhet forbundet med hvor varmt det faktisk kan komme til å bli i løpet av de drøyt neste 100 årene.

2. Mangel på global utslippsplan - Det blir enda varmere

Dersom ikke en ny og ambisiøs global utslippsplan blir forhandlet frem, og etterfulgt, i de nærmeste tiårene vil dette nødvendigvis forsterke scenario nummer én.

– Det vil bli enda varmere!

– Vi må ta umiddelbar affære for å ta vare på det vi kan for å hjelpe generasjoner etter oss, var Ban Ki-moons beskjed til alle verdens ledere da han steg ut på polisen for bare få uker siden.

På turen til Svalbard og Nordpolen fikk FNs generalsekretær se med sine egne øyne hva de menneskeskapte klimaendringene har gjort, og er i ferd med å gjøre med kloden.

3. Tørke, hetebølger og tilgang på ferskvann

Høyere temperatur gjør at jordsmonnet tørker raskere opp. Naturlige sykluser som fører til tørke vil dermed bli enda mer ødeleggende.

Global oppvarming kan også føre til en endring i de store værmønstrene, noe som kan føre til at enkeltområder blir mer utsatt for tørke slik som for eksempel California i USA.

Les mer: Dette er menneskeskapt

– Megatørker er ekstremt ødeleggende og effektene er umiddelbar slik det var med «The Dust Bowl». Dette er kanskje den mest underkommuniserte type klimaendring som følger av den globale oppvarmingen, sier forskerne.

«Dust Bowl» er fellesbetegnelsen på tre tørkeperioder fra 1930-37 som førte til akutte økologiske ødeleggelser for landbruket i USA.

Les mer på NASAs hjemmesider .

4. Stigning av havnivået

– I et verst tenkelig tilfelle kan det skje en destabilisering av innlandsisen i Vest-Antarktis. Dette kan i ytterste konsekvens bety en global havnivåøkning på mellom 3-5 meter.

Effekten av en slik plutselig endring, med forbehold om ulike regionale havnivåstigninger, vil være omfattende av åpenbare grunner, forteller forskerne.

Les: Norskekysten druknes av havet

Verden fikk for alvor øynene opp for havstigningen da øygruppen Maldivene i Indiahavet kunne dokumentere menneskeskapte ødeleggelser på øyene.

– Folket er redde, sa inderen Rajendra Pachauri som ledet FNs klimapanel i 2006.

Se: Schrödingers katt: På Maldivene

– På Maldivene, i Bangladesh, på Tonga-øyene, Kiribati og i andre lavtliggende land og øyer. De lever i stadig angst og teller sine dager fordi de ikke vet når havet kommer til å bli drukne dem og landet deres. Verden må forstå deres desperasjon.

Les: Et havland forsvinner

Les også: WWF: Maldivene drukner

Les mer: Maldivene får støtte til klimamøte

5. Flommer og uvær

– Varmere luft kan holde på mer fuktighet, forteller ekspertene ved Bjerknessenteret.

Dette fører til en mer intens hydrologisk syklus.

– Det vil si mer fordampning og mer nedbør, noe som igjen føre til høyere risiko for flom.

Forskerne sier at man ikke har noen indikasjoner på at vi får kraftigere vind i for eksempel Norge ifremtiden, men det er trolig at en oppvarming av havoverflaten vil føre til kraftigere tropiske orkaner.

– Men også på høyere breddegrader har vi uvær som er drevet at de samme mekanismene, varmt hav, så det kan bli en økning i denne sjeldne typen uvær også i Norge.

Flere aspekter

De to forskerne representerer to ulike fagdisipliner innenfor klimaforskningen. Mens Erik Kolstad er meteorolog og opptatt av værmønstre og fremtidig klimautvikling, er Øyvind Paasche paleoklimatolog og opptatt av de lange linjene bakover i tid.

De legger til listen at det er andre aspekter ved utvilkingen som også vil føre til en forverring for leveforholdene på kloden.

– Det er økning og spredning av sykdommer og tilgang til vann, men dette er utenfor vårt kompetanseområde, sier Paasche.

Leger advarer

Tidligere denne uken gikk en rekke legeforeninger fra mange land ut med en felles appell i tidsskriftet The Lancet.

Blant truslene fra klimaendringene er underernæring som følge av tørke, kolera som følge av mer nedbør og oversvømmelser og spredning av sykdommer som malaria fra tropiske områder til tempererte områder.

Det er stor fare for at politikerne blir ubesluttsomme, særlig i økonomisk turbulente tider som nå. Om de blir for svake, blir følgene for folkehelsa katastrofale, heter det i erklæringen.

Les mer: Leger advarer mot følger av klimaendringene

Les også: 4,5 mill barn kan dø for klimatiltak

I neste uke møtes mange av verdens overhoder i New York til flere av en rekke møter forut for det viktige toppmøtet i København i desember.